Mange positive effekter

På spørsmål om erfaringene med vannmadrass nevner Jarle at i tillegg til at hasesårene forsvant ser han bedre bein og at kyrne ligger lenger. Han forteller at det ble roligere i fjøset og at mastitten nesten har forduftet. Med 15 års garanti er han heller ikke redd for holdbarheten. Vannmadrassen han valgte har en 3,5 cm lateksplate i bunnen med en vannlomme med toppduk over. Det er en vannbryststopp i forkant.

Vitaminer ga økt trivsel

Jarle mener at uansett hvor god genetikken blir er det steller av dyra som er avgjørende for resultatet. Han ønsker å ha kyr som står lenge i produksjon for å få med seg de laktasjonene da kyrne melker mest. Når nesten en tredjedel av kyrne har fem laktasjoner eller mer vitner det om bra dyrevelferd. Gulvene er rillet for å hindre utglidninger og kyrne har muligheter for utegang fra mars til ut november. Etter å ha holdt opp en stund med vitamintilførsel, begynte Jarle for halvannet år siden igjen å gi vitaminer til kyr, ungdyr, gjeldkyr og kalver og synes han ser klar forskjell på kyrne.

- Det har gitt økt trivsel, dyra har fått blankere hårlag, mer melk og mindre sjukdom, mener Jarle.

Han nevner spesielt at det var en del beinproblemer og tilbakeholdt etterbyrd i besetningen og at dette ble mye bedre etter at dyra igjen fikk ekstra tilførsel av vitaminer.

Tatt grep i okseoppdrettet

Han har begynt å bruke Angus på dyr det ikke skal rekrutteres etter. Sammen med sterkere fôring har han tro på det vil gi resultater på slakteoppgjørene. Jarle forteller at det går litt tid fra en gjør endringer til en merker resultater, men nå er han veldig fornøyd. Oksene får opptil 5 kg kraftfôr og slaktes ved 18 måneders alder og leveres på Angus-avtalen. På siste levering oppnådde han R- på en okse, O+ på 6 og O på 8 og på denne leveringen var det bare 3–4 krysninger og resten NRF.

Plan om kjønnsseparert

Foreløpig brukes det konvensjonell sæd, men Jarle har planer om REDX for å spisse avlen på kusida. GS har han droppet en periode fordi han syntes det ble litt kostbart. Med de nye øremerkene og levering av GS-prøver med tankbilen synes han det blir så lettvint at han vil starte opp igjen med etter dette. Avlsrådgiver Svein-Egil Skartveit har satt opp en plan med bruk av 35 prosent kjøttfe og 65 prosent NRF. Angus vil bli brukt på dyr med gjentatte omløp. Så lenge kvigeslakt er bra betalt og fjøset har de bingene det har er det ikke mye å hente på bruk av hanndyrsæd i denne besetningen.

Åpnet opp mellom kalveavdeling og kufjøs

Da Jarle kjøpte fjøset var det en kalveavdeling i fjøset som var helt atskilt fra resten av fjøset. Etter hvert ble veggen inn mot kyrne fjernet og det var en fordel. Eneste problemet er luftskiftet i kalde perioder da ventilasjonen strupes for at det ikke skal bli for kaldt. Det er derfor litt luftveisproblemer i den kalde tida på året. Kalvene har mye halm i boksen og varmelampe over. Fjøset har naturlig ventilasjon, men med takvifte i tillegg.

Tidligere var det problem med diaré på kalvene, men det har gradvis helt forsvunnet siste året uten at Jarle kan peke på forandringer som kan forklare dette.

- Med 7–8 personer som fôrer kalvene er det en kunst å få gjort det så likt som mulig, sier Jarle.

Holder litt igjen på mengden i starten

Opplegget er at kalvene går over på pulver fra dag 6. De første 5 dagene går de i kalvingsbingen med mora og ammer. Siden de da er vant til små melkemengder hver gang de suger er Jarle bevisst tilbakeholden med melkemengden i starten for å unngå melk i løpen. Da får de litt etter størrelsen 2,5 – 3 liter to ganger om dagen. Fra ca. 1 måneds alder økes melkemengden til 4 liter to gange rom dagen. Selv om melkemengden er litt snau i starten kompenserer kalvene med å ete mer kraftfôr. Avvenningen ved 2 måneder alder skjer ved at kalvene får melk om morgenen og bare vann på ettermiddagen i en fjorten dagers periode kombinert med økt kraftfôrtildeling.

«De første 5 dagene går de i kalvingsbingen med mora og ammer»

Fornøyd med kalveavdeling i fjøset

Fra kalvene er avvent har de tilgang til et uteområde fra tidlig vår til sent på høsten. Nå er planen å gjerde inn slik at også de yngste kalvene kan få komme seg ut på sommeren. Jarle er egentlig godt fornøyd med å ha kalveavdeling i fjøset, selv om det er mange som flytter kalvene ut i kalvehytter. Kalveavdelingen er slik plassert at de passerer kalvene mange ganger om dagen. Kalvene blir vant til folk og det gir gode muligheter til å observere hvordan kalvene har det.